torsdag 21. juli 2011

Du skjønne rose

Blomst, Rose
Ja, helst Rose, ingen skade og bladene er rette og har ingen flekk.
Vann, en dråpe vann, to dråper på dem
Ren og glatt som silke
Duft? Ingen duft?
Disse har den ekte, slik den pleier å lukte. Bare litt, og det holder. Duften er klar, utvilsomt rose, den rose folk har sagt og skrevet om, sansen bekrefter
Hva er det som har gjort deg så vakker,
og fortell meg litt om den som har dyrket deg?
Er det jorden du gror på, som er så god mot deg, som holder deg på plass selv for den forferdelige flom og retningsløse vind, vil den ikke slipe deg, oh, du heldige rose, som gror på denne frodige jorden!
Vil jeg helst være deg? Vil jeg stå der du står?
Fortell meg om din herkomst. Jeg vil høre mer om ditt opphav. Din skjønnhet vil jeg betrakte, hvem har sminket deg, du gode rose? og en dråpe vann her og en dråpe vann der, vil ikke viske ut din skjønnhet, du er kjønn du uansett, er det ikke sant? Er det derfor du er stolt og ikke slutter å smile?
Jeg vil ikke missunn deg, vil være glad for deg, hmmmm
Men, men men en….? Ja helt riktig, jeg vil ikke misunne deg.
Din eksistens er et speilbilde av det som er livet.
 Er du ikke selve livet så har du det i alle fall.

onsdag 20. juli 2011

Jeg er stum

  For kjærligheten er sterk som døden,
        lidenskapen mektig som dødsriket.
        Den flammer opp som ild,
        som en mektig flamme.
   
   Ingen vannflom slokker kjærligheten,
        elver kan ikke skylle den bort.
        Om noen gav alt han eide
        for å vinne kjærlighet,
        ville han bare møte forakt.

fredag 15. juli 2011

Fosser ut: Beskjeden

Fosser ut
Som blod fosser den ut, gjennom hjerte skal den pumpes opp og rekker nesten mine tanker.
Har jeg forsynet meg uforsiktig og uskikkelig av det du har gitt meg Herre? Mitt hjerte er hoven, den er rett før den sprekker og går i stykker, blir til små deler. Din beskjed traff mitt hjerte slik en bombe treffer et fjell.
Fjellet sprekker, steiner og grus sprutter derfra i alle retninger, ja slik føler jeg mitt hjerte vil gjøre når din beskjed når min bevissthet,
Bevissthet?
Du som er sannheten, hele meg blir bevisst av ditt nærvær. Kropp og sjel er bevisste i dine omgivelser. Du eier ikke tvilen og min tilværelse blir sann i deg.
Gi meg nå dine armer Herre, jeg kan ikke bære kraften. Beskjeden er stor og jeg er liten.


tirsdag 12. juli 2011

Min sang er din sang

Min takknemlighet vil jeg beskrive med ord.
Takk.
Det er noe mer i meg.
Gleden vil jeg beholde
for det er godt.
Gleden vil jeg dele
da får jeg mer
Jeg er glad
Alle burde ha visst hvor glad jeg er nå, holde hender, stå rundt omkring, la kroppen føle og bevege seg slik gleden leder den. Ingen skamm eller alvorlighet, nei, har ikke plass til dem.
Jeg roper høyt, "Takk og takk Herre, du er min fred og deg vil jeg prise".
Jeg roper, du roper og vi alle roper. Når alle vi roper, da er hele orkestret på plass.
Klar til å synge vakkert, rett før middagen.

mandag 11. juli 2011

Beskjeden

En liten beskjed til deg Herre
Dommen faller
Dommen faller og jeg våkner
Mine øyne får se når dine åpnes
Har jeg ventet eller bare sittet? Hvem vil lese, kjenne det som er i hjertet, mine ord beskriver ikke sannheten. Sannheten beskriver seg selv. Han taler for seg selv
Øyner får se.. .
Jeg holder pusten når jeg få se deg Herre, om jeg da klarer å stå ved siden av deg, vet jeg ikke. En sannhet er klar for meg: Du er allmektig og jeg er tom ved siden av deg.
Klarer jeg da å stå når din kraft fyller meg?
Hold meg fast Herre, for jeg vil se deg
Din elskede barn.

torsdag 7. juli 2011

Jeg brenner

Jeg brenner
Kjærligheten er som vind,
den blåser og anelse har jeg ikke, fra hvilken retning og hvor mye kraft?
Jeg blir truffet, hva nytter det om jeg sirkulerer rundt, kan jeg vel fange den? Kan jeg spore tilbake retningen?
Tapt i den uendelige kraften uten noen form for fornuftige tenkning.
         Prøver å puste, ønske om kraften når mitt indre, om den kunne blåse inn i alle mine deler nå alle mine legemer. Når den når de, ja følelsen er så mektig, mektig at selve sjelen ikke er i stand til å holde fast på kroppen. Min kropp og du kjærligheten, kroppen tåler deg ikke.

Rop er ikke nok, latter ja, fra mitt indre. Jeg ler og ler. Om jeg da roper høyt og sier ”Elsker Deg” ja hvem kan da forakte meg. Min kjærlighet er over alt og alt er underdannet ham, han som er selve kjærligheten.