Du skjønne rose

Blomst, Rose

Ja, helst Rose, ingen skade og bladene er rette og har ingen flekk.

Vann, en dråpe vann, to dråper på dem

Ren og glatt som silke

Duft? Ingen duft?

Disse har den ekte, slik den pleier å lukte. Bare litt, og det holder. Duften er klar, utvilsomt rose, den rose folk har sagt og skrevet om, sansen bekrefter

Hva er det som har gjort deg så vakker,

og fortell meg litt om den som har dyrket deg?

Er det jorden du gror på, som er så god mot deg, som holder deg på plass selv for den forferdelige flom og retningsløse vind, vil den ikke slipe deg, oh, du heldige rose, som gror på denne frodige jorden!

Vil jeg helst være deg? Vil jeg stå der du står?
Fortell meg om din herkomst. Jeg vil høre mer om ditt opphav. Din skjønnhet vil jeg betrakte, hvem har sminket deg, du gode rose? og en dråpe vann her og en dråpe vann der, vil ikke viske ut din skjønnhet, du er kjønn du uansett, er det ikke sant? Er det derfor du er stolt og ikke slutter å smile?

Jeg vil ikke missunn deg, vil være glad for deg, hmmmm

Men, men men en….? Ja helt riktig, jeg vil ikke misunne deg.

Din eksistens er et speilbilde av det som er livet.

 Er du ikke selve livet så har du det i alle fall.