Jeg brenner

Jeg brenner

Kjærligheten er som vind,

den blåser og anelse har jeg ikke, fra hvilken retning og hvor mye kraft?

Jeg blir truffet, hva nytter det om jeg sirkulerer rundt, kan jeg vel fange den? Kan jeg spore tilbake retningen?

Tapt i den uendelige kraften uten noen form for fornuftige tenkning.

         Prøver å puste, ønske om kraften når mitt indre, om den kunne blåse inn i alle mine deler nå alle mine legemer. Når den når de, ja følelsen er så mektig, mektig at selve sjelen ikke er i stand til å holde fast på kroppen. Min kropp og du kjærligheten, kroppen tåler deg ikke.

Rop er ikke nok, latter ja, fra mitt indre. Jeg ler og ler. Om jeg da roper høyt og sier ”Elsker Deg” ja hvem kan da forakte meg. Min kjærlighet er over alt og alt er underdannet ham, han som er selve kjærligheten.