Fosser ut
Som blod fosser den ut, gjennom hjerte skal den pumpes opp og rekker nesten mine tanker.
Har jeg forsynet meg uforsiktig og uskikkelig av det du har gitt meg Herre? Mitt hjerte er hoven, den er rett før den sprekker og går i stykker, blir til små deler. Din beskjed traff mitt hjerte slik en bombe treffer et fjell.
Fjellet sprekker, steiner og grus sprutter derfra i alle retninger, ja slik føler jeg mitt hjerte vil gjøre når din beskjed når min bevissthet,
Bevissthet?
Du som er sannheten, hele meg blir bevisst av ditt nærvær. Kropp og sjel er bevisste i dine omgivelser. Du eier ikke tvilen og min tilværelse blir sann i deg.
Gi meg nå dine armer Herre, jeg kan ikke bære kraften. Beskjeden er stor og jeg er liten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar